Atlanterhavskryssing og jul i Karibien

(9. november 2018 – 9. januar 2019)

Og så var straks den store avreisedagen der! To dager før vi dro hentet vi mannskapet vårt (=farfar) på flyplassen i Las Palmas, og det var stor gjensynsglede! Barna stod klare med skilt som seg hør og bør når man skal plukke opp noen på en flyplass. Av frykt for at vi skulle få med for mange farfarer mente barna det var best å spesifisere at det var han fra Norge…

img_4914

Men selv om mannskapet var på plass, var det fortsatt en del som gjenstod før vi kunne kaste loss og sette nesen mot Kapp Verde. Blant annet ventet vi på to pakker med henholdsvis nye checkstag – som ble sendt fra Italia to uker i forveien, og stativet til livbåten som ble sendt fra Sverige minst like lenge før. Til tross for agenter både her og der, som skulle sørge for at pakkene kom frem i tide, visste vi at det var store sjanser for at pakkene ikke ville nå frem før vi forlot Las Palmas. Det var i det hele tatt veldig mye som skulle på plass før vi kunne dra, og da var det utrolig fint å ha en haug andre seilere å planlegge sammen med. I tillegg kunne ARC-komiteen bidra med bestilling av kjøtt og drikke – direkte levert til båten, noe som gjorde provianteringen betraktelig mye enklere.  Så vi handlet, hamstret, stablet og stuet, og jammen dukket ikke begge pakkene våre opp med siste levering fra DHL før avreisen!

Plutselig var det blitt 11. november, og Axeline 2 ble den første båten som forlot brygga!

Jada, vi vet det er en turregatta og at hovedformålet med overfarten ikke er å komme først i mål. Men én gang regattaseiler alltid regattaseiler, så vi kunne selvsagt ikke risikere å få dårlig tid til start! Med hjerte i halsen så resten av mannskapet på at skipperen snodde seg gjennom båtkaoset som preget starten, og jammen klarte han ikke å snirkle seg som en av de første over startstreken – vel og merke med et noe høyere stemmevolum enn resten av flåten, men konkurranseinstinkter er som sagt vanskelig å undertrykke – spesielt under press. Og så var vi på vei over dammen – eller Blåmyra- som mange kaller det store Atlanterhavet! Spinnakeren ble heist og vi suste av gårde og lå etter hvert først i flåten! Stor stas for både skipper og mannskap!

Med vår mekkehistorie var vi ganske spente på om det skulle dukke opp flere overraskelser på den første etappen vår, som vi antok kom til ta rundt 6 døgn. Farfar og skipperen delte nattevaktene mellom seg, så resten av mannskapet kunne konsentrere seg om blant annet matlaging og skolearbeid. Ingen av delene veldig enkelt å gjennomføre i en båt som konstant ruller fra side til side, og derfor tok betraktelig mye lengre tid enn hva det ville gjort på land.

Høydepunktet på dagen var den daglige oppdateringen fra ARC-komiteen, med oversikt over hvilke båter som lå hvor i løypa. Det ble tidlig klart at vår argeste konkurrent var en X65 fra 2017 med navn «Nika». Med satelittelefonen vår – «Iridium Go» – som kan brukes gjennom mobiltelefonene våre, fikk vi også uvurderlige oppdateringer om konkurrentene våre fra tante Unni, som var vår største heiagjeng og fan på ferden vår over.

De tre første dagene oppførte Axeline 2 seg eksemplarisk – med unntak av en litt harkete generator som vi til tider slet med å få start på. På kvelden den tredje dagen røyk festet til Code 0-fallet vårt… Heldigvis ingen stor krise for verken båt eller mannskap, men skipperen var ikke så fornøyd. Skulle vi slå «Nika» som første båt i mål, var vi avhengig av et større seil enn fokka vår. Spinnaker ble løsningen, for i kampen om «line honour» (første båt over mållinja) skulle ingen ting være uprøvd! Stemningen sank derfor betydelig ombord da den revnet en dag før vi krysset mållinjen. Det hjalp heller ikke at spinnakeren tvinnet seg rundt forstaget så skipperen måtte klatre opp og skjære den løs… Vi ble derfor slått av «Nika» med to sure timer. Men selv om skipperen hang litt med nebbet, var mannskapet hans mer enn nok fornøyd med at vi faktisk var fremme på Kapp Verde etter 5 døgn, og at turen etter forholdene hadde gått veldig bra!

Kapp Verde er eksotisk og spennende, men preget av fattigdom. Vi fikk ikke reist så mye rundt på øya, men fant en nydelig og etterlengted strand etter uker uten særlig mye bading! Barna gjenopptok lekingen på brygga og stiftet enda flere vennskap med barn i de andre båtene. I tillegg til ARC-flåten, dukket det også opp andre barnebåter som også etter hvert skulle over til Karibien.

Etter en runde på det lokale frukt- og grønnsaksmarkedet var vi klare for leg 2 av regattaen; Kapp Verde – St. Lucia! Dagen opprant med null vind, og vi var veldig glade for at vi hadde funnet en seilmaker på øya som hadde lappet sammen den revnede spinnakeren vår! Så duppet vi av gårde i et par knop, mens den ene båten etter den andre forsvant i horisonten – godt hjulpet av jerngenoaen (=motor). Da også «Nika» valgte å sette på motoren ble stemningen ombord laber. Vi hadde gledet oss til å konkurrere med «Nika» det neste strekket for å få revansje, og vurderte et halvt sekund om vi også skulle motre oss ut av vindstilla. Axel la imidlertid den ballen død med sin velplasserte kommentar om at det er dårlig sportsånd å bruke motor i en seilregatta, så da kan heller «Nika» vinne med en bismak i munnen! Så da solen gikk ned lå vi fortsatt med Kapp Verde i sikte sammen med 10 andre båter – der hele 4 av båtene var norske! Er det regatta så er det regatta!

På dag 2 kom endelig vinden, og Axeline 2 kunne vise hva hun var god for! Tante Unni var igjen på plass som heiagjeng og sekundant, og dagene gled av gårde! Et av høydepunktene på turen var doradoen som vi fikk på havfiskestangen vår. Den var på rundt 5 kg, så da ble det både sashimi og ovnsbakt fisk til middag! Halvveis til St. Lucia ble markert med muffins bakt av barna! Axeline 2 oppførte seg igjen eksemplarisk, med unntak av generatoren vår som fortsatt ikke fungerte optimalt. Vi seilte oss gjennom feltet, og hadde til slutt bare «Nika» foran oss igjen. Vi kom igjen inn i rytmen med skole, matlaging, lesing og kortspill. Vinden lå på rundt 20 knop, og været var upåklagelig, med unntak av noen få byger nå og da. Vi seilte en del med Code-0’en vår, og det holdt helt frem til nest siste dagen før ankomsten til St. Lucia. Da revnet også det, men ved en nærmere kikk oppdaget vi at seilet var så preget av vær og vind at det kun var et tidsspørsmål før det hadde gått uansett.

10 døgn og 18 timer etter at vi hadde forlatt Kapp Verde, krysset vi mållinjen i Rodney Bay, St. Lucia! Klokken var 04 på morgenen, og som andre båt i mål var det ikke akkurat fullt på brygga da vi ankom. Vi ble imidlertid møtt av ARC representanter som overrakte en stor fruktkurv og serverte rompunsj til de store og fruktpunsj til de under 12. Det er ingen overdrivelse å si at det var himmelsk å legge seg i en køye som ikke rullet, samt føle fast grunn under føttene igjen! Etter hvert kom også resten av ARC+ flåten i mål, og det sosiale livet tok seg betraktelig opp igjen for store og små.

På St. Lucia fant vi heldigvis noen som kunne se på generatoren vår, og etter å ha forkastet de fleste teorier om hva som kunne feile den, fikk skipperen bekreftet mistanken om at det var kommet vann inn i motoren. Det gjorde ikke saken noe bedre at den var ny rett før vi overtok båten… Det er veldig dumt å skifte en ødelagt generator uten at man finner grunnen til at den ble ødelagt i utgangspunktet, for vannet var kun et symptom ikke selve årsaken… Det var eksossystemet vårt som medførte at det kom vann inn i motoren, så det må bygges om før vi kan sette inn en ny motor i generatoren. Skikkelig sure penger, for det er jo ikke akkurat sånn at det blir noe bedre strøm med ny generator. Alle som har vært i Karibien vet at det er noe som heter «Caribbean time». Det meste går i sakte tempo og stort sett alt kan utsettes til dagen etter. Det hjalp heller ikke at det straks var juleferie. Selv om planen vår i utgangspunktet var å være på St. Lucia en god stund på grunn av besøk av besteforeldre, hadde vi liten lyst til å henge der til langt over nyttår.

Vi kunne imidlertid ikke la sånne tekniske problemer ødelegge gleden over at vi faktisk hadde krysset et hav og befant oss blant palmer, strender og masse hyggelige seilere, i deilig sommervarme! Etter å ha heiet den siste båten inn til brygga, var det premieutdeling, og det var stor stas da Axeline 2 hanket inn ikke mindre enn tre premier! Vi fikk pris for første båt over mållinja som ikke hadde brukt motor på overfarten (ganske stolte over den!), 2. plass i klassen vår etter at handicap var utregnet, og den gjeve prisen; «Most Beautiful Yacht» som var stemt frem av de andre båtene i ARC+ flåten! Det var jo litt plaster på såret etter alle problemene som har dukket opp på vår vei sydover… I tillegg fikk alle barna som hadde krysset Atlanteren et diplom hver! Da premiene var delt ut overtok barna scenen, og vant avslutningsfesten med god margin!

img_5534

Etter premieutdelingen forlot de fleste av vennene våre brygga i Rodney Bay, og selv om vi ventet fint julebesøk av mormor og farmor etter hvert på St. Lucia, benyttet vi sjansen til å utforske noen av øyene sydover i St. Vincent og Grenadinene. Etter et kort stopp i Bequia for å sjekke inn, dro vi rett til Tobago Cays. Der fant vi alt som vi så for oss på mørke vinterkvelder i fjor da prosjektet «Jordomseiling 2018-2021» møysommelig ble stablet på bena, og det var ett skritt frem og to tilbake. Sanden var kritthvit, vannet turkist, havskilpaddene svømte rundt båten, og til og med surfevinden gjorde seg gjeldende! For å gjøre klisjeen komplett fant vi en palme som lente seg utover vannet, og fikk knipset det ultimate «Se-så-deilig-vi-har-det-på-jordomseiling»-bildet. Det Facebook-julekortet gjorde seg liksom litt bedre enn «Se-så-mye-septikk-vi-har-klart-å-vaske-ut-av-båten»-bilde, selv om det kanskje hadde vært hakket morsommere…  Glemt var alle båtproblemer, og vi tilbrakte de neste dagene med surfing, snorkling og svømming blant havskilpadder!

Tilbake på St. Lucia måtte barna frem med tegnesakene igjen, for da skulle vi plukke opp mormor og farmor på flyplassen. De skulle feire jul og nyttår med oss før vi dro videre nordover.

img_5511

Mormor flyttet inn på sin «gamle» lugar, og farmor og farfar flyttet inn på hotell i nærheten. Vi kunne igjen krysse av Kunst og Håndverk på timeplanen etter juleverksted med mormor, som bidro til bittelitt førjulsstemning om bord. På selveste julaften tok julestemningen seg betraktelig opp. Både farmor og mormor hadde bagene fulle av julegaver fra venner og familie hjemme i Norge, og «Nille-butikken» på andre siden av veien for marinaen, solgte finfine små plastikkjuletrær som passet perfekt i båten. Så med både besteforeldre, juletre, gaver og julepynt på plass, ble det en helt strålende eksotisk julefeiring. Vi savnet selvfølgelig julesnøen, men fant ut at det gikk helt greit å bytte ut skitur med surfing! Nyttårsaften inviterte farfar oss på fin fransk restaurant med froskelår på menyen, og vi gikk inn i det nye året ombord i Axeline 2, med orkesterplass til øyas fyrverkeri.


ewmf5707 (1)

Da farmor, farfar og mormor forlot oss 3. januar, dro vi over til Martinique. Til vår store glede hadde «Mamosa» allerede ankret opp i St. Anne, og inviterte oss på en «sundowner» umiddelbart etter ankomst. Erfarende som de var etter tre dager i bukta, tipset de oss om en fin tursti i regnskogen. Dagen etter børstet vi støv av joggeskoene våre, og hele familien la ut på en familiejogg mellom palmer og mangrove-trær. Vi endte til slutt opp på en nydelig hvit strand, men det mest iøynefallende med den flotte stranden var alle de nakne rompene som lå der. Joggeturen ble derfor bittelitt kortere enn planlagt, men vi fikk i hvert fall krysset av januartreningen i kalenderen. Da «Mamosa» dro videre, dukket «eMotion» opp, og vi har nå tilbrakt noen veldig hyggelige dager med dem. Planen er å bli på Martinique frem til generatordelene våre ankommer St. Lucia. Vi håper det skjer på denne siden av nyttår, ellers blir det et skikkelig kjør å rekke rundt jorden og hjem igjen til 2021… I mellomtiden fråtser vi i deilig fransk mat og ikke minst EU-priser på telefon og nett, så vi skal nok klare å henge her en stund til!

 

 

2 kommentarer om “Atlanterhavskryssing og jul i Karibien”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s