Mye mekk, lange strekk (og litt dramatikk…)

(10. august – 7. september 2018)

Noen ganger sier bilder mer enn tusen ord…

IMG_1764

Selv om ordet «jordomseiling» ofte assosieres med hvite strender, prasolldrinker og turkist hav, kan vi nå bekrefte at det også er andre ord som er vel så beskrivende som disse; for eksempel «mekking». Alle som drar på langtur vet at en stor del av turen også består av forebyggende vedlikehold, store og små reparasjoner og håndtering av uforutsette hendelser. Vi kan så langt huke av alle disse kategoriene!

Etter Anholt motret vi i nesten vindstille og strålende sol til Samsø, en liten øy i Kattegat midt i Danmark. Sjelden har uttrykket «Stille før stormen» vært mer dekkende. Vi visste at det var meldt mye vind til natten og tjoret oss godt fast i brygga. Yr.no leverte, og det ble lite søvn med nesten 50 knop i kastene. Heldigvis resulterte stormen kun i et revnet bomtrekk, og vi kunne seile videre til Århus neste dag.

I Århus fikk vi med oss siste dagen av VM i seiling, med alt det innebar av liv og røre på brygga. Seiling og vindsurfing er som kjent ikke særlig publikumsvennlig, og VM-finalen i vindsurfing ble kun en kort seanse foran en storskjerm på brygga. Men Århus har også mye annet å by på, blant annet ARoS – et av Nord-Europas største kunstmuseer. En fantastisk kunstinstallasjon på toppen av museet som lar deg oppleve byen i alle regnbuens farger, var definitivt et av høydepunktene!

Etter Århus bestemte vi oss for å seile et langt strekk. Vi hadde avtaler om service på båten i Southampton den 20. august, og begynte å få litt dårlig tid (en langturseilers verste skrekk!) Vi fikk en fantastisk nattseilas gjennom Storebelt, og kom til Kielkanalen morgenen etter. I stedet for å legge til havn der, fant vi ut at vi ville fortsette gjennom kanalen og gå til Cuxhaven påfølgende ettermiddag. De neste 7 timene gikk knirkefritt, og vi så frem til å komme i havn. Vi måtte bare vente på vår tur i slusen for å komme oss ut av kanalen.

Da skjedde det som helst ikke skal skje på en båt – og vi kunne krysse av «litt-dramatisk-uforutsett-hendelse» på listen vår. Båten ville ikke i gir – verken frem eller tilbake. Den alltid rolige skipperen vår styrte oss stødig inn til en lekter med sidepropellene, og kunne raskt konstatere at bolten på propellakselen var brukket! Propellen var på vei ut og vann fosset inn i båten. Ikke akkurat en drømmesituasjon… Men så lenge skipperen er rolig er mannskapet rolig (selv om den eldste matrosen kanskje ble litt mer stressa over situasjonen enn resten av mannskapet…). Løsningen ble at noen (les: han som kan mest om båter) hoppet over bord, i et vann som var akkurat sånn man tenker vann er når det raser containerskip opp og ned kanalen, kjemikalieanleggene ligge tett i tett og gjødselen flyter fritt. Med andre ord; veldig dårlig sikt. Planen var å dytte propellakselen tilbake, men resultatet etter to forsøk ble heller begredelig. Så da gikk vi over til plan B. Det innebar demontering av hylsen til propellakselen. Vi håpet at barna ikke ble redde av den noe stressede situasjonen, men ble raskt beroliget av yngstemann. Mens mor prøvde å holde hånden foran vannspruten for å redusere vanninntaket og far febrilsk prøvde å trekke propellakselen tilbake, hørte vi fra sofaen: «Jeg kjeeeeder meg! Kan vi lade Ipaden????»

Kort fortalt: Propellakselen ble lirket på plass, ny bolt ble satt inn, og Axeline 2 var klar til å fortsette turen – uten nevneverdige skader verken på båten eller på barnas nerver!

Vel i havn i Cuxhaven feiret vi 10-års bryllupsdag og møtte Thilde – en annen norsk båt som også er på langtur! Veldig hyggelig å møte noen andre nordmenn på tur!

Av Thilde fikk vi tips om en veldig hyggelig havn på Nordeney – en øy i Nederland (trodde vi…!). Vi opplevde Nordsjøen i strålende sol og lite vind, og motorseilte for å rekke frem før tidevannet ble for lavt.

Etter å ha heist det nederlandske gjesteflagget skulle vi sjekke havnemulighetene i almanakken vår. Vi fant ikke Nordeney under Nederland-kapittelet, og konkluderte med at vi måtte bytte gjesteflagget vårt tilbake til det tyske flagget før vi kunne legge til havn… Nordeney er kjent som et bade- og kursted, og kunne by på lange strender og en veldig koselig by.

Fra Nordeney seilte vi videre til Lauwersoog (endelig i Nederland!)  Vinden var midt imot, og sjøen krapp. Da var det veldig hyggelig å bli møtte på brygga med anvist plass av Thilde, og en annen norsk båt, Malisa.

Så var vi klare for neste lange strekk! Målet var Dover, og for å komme oss dit måtte vi krysse kanalen og tilbakelegge 250 nautiske mil, dvs. 34 timer på sjøen. Barna sover overraskende godt mens vi seiler, og vi hadde en rolig natt med lydbok på øret, mens vi snirklet oss gjennom skipstrafikken i den Engelske kanal.

Da vi nærmet oss Dover frisket vinden på, og vi hadde en strålende seilas inn mot de «hvite klippene». Halvparten av mannskapet var ganske slitene etter det lange strekket, og så frem til en ankerdram. Den gang ei…

Vi hadde så vidt festet fortøyningene før vi reagerte på at det luktet litt rart om bord…! Da alarmen for vann i båten også gikk, ble vi plutselig redde for at vi hadde gått på en ny propellaksel-smell! Hadde det bare vært så vel… Etter en rask kikk under dørkplatene kunne vi konstatere at lukten kom fra septikvann som fløt rundt i stort sett hele båten! Synderen var en slange bak i båten (der alt surfeutstyret ligger) som hadde hoppet av, og dritten hadde blitt spredt godt rundt under dørken som et resultat av den flotte seilasen vår inn til Dover. Ankerdrammen ble derfor byttet ut med Klorin, og for å si det sånn; vi fikk aldri besøkt den flotte borgen som lå på toppen av byen…

Da båten var mer eller mindre ren og luktfri igjen, satte vi kursen mot Southampton, og planlagt service på blant annet motor og livbåt. Etter å ha seilt 375 nautiske mil på 4 dager, var det deilig å komme inn til havnen i Hamble, rett utenfor Southampton. Her har vi ligget  i en uke nå, i påvente av diverse deler og arbeid som skal utføres. Høydepunktet for oppholdet har så langt vært Premier League oppgjøret mellom Southampton og Leicester! Etter tips fra en taxisjåfør, kjøpte vi billetter og fikk delta på det engelske supporter-sirkuset. 30 000 engelske fotballfans samlet på hjemmekamp er en opplevelse i seg selv – og da var det ikke så farlig at Southampton tapte 2-1…

Ellers går dagene med til hjemmeskole og vedlikehold av båt, samt turer til Hamble og Southampton. Vi har fått beskjed av elevene våre at barnas lærere på Huseby har morsommere timer enn oss, og det får vi bare ta til oss! Men veien blir litt til mens man går! Det var i hvert fall stor suksess å bruke en dag på å finne, google, skrive og lage verktøy av flintstein, som det flyter av på stranden her. Da følte begge lærerne seg riktig så pedagogiske!

Hvis alt går etter planen forlater vi Hamble på torsdag og setter nesen mot Guernsey! Vi satser på at neste nattseilas ender bedre enn de to foregående, men er samtidig klar over at sånne episoder definitivt ikke er over, og at dette er en del av det å dra på langtur!

 

 

 

 

 

4 kommentarer om “Mye mekk, lange strekk (og litt dramatikk…)”

  1. Oj oj oj, dette var da voldsomt til dramatikk!Stakkars dere med septik i hele båten også, da😱 er det mulig , liksom??😳😂 men det hører jo med til båtlivets «gleder» , dette også😂😉. Vi får håpe og regne med at dere har unnagjort deres del av uhell nå, og får en mer fredsom og koselig tur videre😊 det er godt å ha en rolig og dreven skipper og rolige unger når sånt skjer.
    God tur videre, alle fire!

    Liker

  2. Hei! Gøy å lese oppdateringen her, Hege, selv om man kan forstå det har vært en del utfordringer dere har måtte håndtere. Det er en langturseilers hverdag, selv om det vel har vært litt ekstra akkurat disse dagene. Vi har gode minner fra områdene dere seiler nå, ikke minst Nordeney. Vi var ikke klar over at det var slike strender i Tyskland 🙂 God tur videre, så tipper jeg det tekniske med båten stabiliserer seg etter hvert nå!
    Hilsen Ståle H. (og Jorunn)

    Liker

  3. For en festlig rapport! Fleksibiliteten blir unektelig satt på en alvorlig prøve når ankerdrammen må byttes ut med Klorin… Slike, eller andre overraskelser, kan det vel hende det kommer flere av, men dere har jo nå allerede trening i å ta uventede opplevelser med stoisk ro! Kos dere masse, masse videre. Vi følger hver nautiske mil dere tilbakelegger med falkeblikk på app’en! Klem fra Unni

    Liker

  4. Hyggelig å se at dere mestrer tekniske utfordringer – og at turen tross dette synes å ha startet greit. Clare og jeg kjørte faktisk ikke så veldig langt unna Southampton i leiebil i forrige uke – vi skulle ha søkt dere opp. God tur videre nedover i varmen. Jan og Clare

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s